2007 – Libya

 

Libya – Sahara 2007

Med Land Roveren utstyrt for tur til Sahara tok vi Kiel ferga fra Göteborg og kjørte gjennom Europa til Marseille i Frankrike. Dette skulle bli en skikkelig guttetur med meg, Eskil og Erlend. Det er kanskje ikke helt riktig med bare guttetur, vi veit ikke hvem det er i de andre bilene vi skal møte i Marseille.


Flere bilder ved å klikke her.

Foranledningen for denne turen var at vi skulle reise sammen med en annen familie fra Norge, men han brakk benet noen uker før og måtte avbestille. Så lett var det ikke for oss med betalte billetter og sterk lyst til å reise. Jeg hadde ikke lyst til å reise helt alene i tilfelle det skulle skje meg noe. Jeg tenker da på barna som blir alene i en vanskelig situasjon. På Internett fikk vi kontakt med en annen gruppe fra England som skulle ta en tilsvarende tur i omtrent samme tidsrom som vi planla. Etter en forespørsel ble vi ønsket velkommen og avtalte tid og møtested i Frankrike. Forruten Defendere ble det Toyota og Mercedes i følget.

Det høres kanskje ekstremt og fjernt ut med Sahara og Libya i egen bil. Det er langt å kjøre gjennom Europa, bilen må være i god stand, noen bør ha litt mekanisk kompetanse, og erfaring med off-road kjøring. For å komme inn i Libya trenger du invitasjon og visum. Så det enkleste er å bestille dette fra en operatør som du møter på grensa og ordner alle formalitetene rundt grensepasseringen. Selv om dette er litt annerledes enn det vi er vant til går det greit bare du er tålmodig. Vår erfaring er jo lenger sør desto mer byråkrati. Dette tok 2 timer inn i Tunisia og 8 timer inn i Libya.

Etter 150 kjedelige mil med Land Roveren er vi i Marseille og møter de andre. Det viser seg å være en kjempefin gjeng med flere barn. Dette blir bra for Eskil og Erlend. Fotballen vi tok med blir blir flittig brukt og utslitt i løpet av turen.
Fra Marseille er det ferge til Tunis som tar ett døgn. Etter ankomst i Tunisia er det bare å kjøre på. Det er ca 60 mil til Libyas grense og det er ikke så mye vi har interesse av her i Tunisia. Det er veldig viktig at papirene med bilen er i orden før du forlater tollen. Ellers får du ikke med deg bilen ut igjen. Det er litt kaotiske forhold på kaia, og det gir en liten forsmak på hva vi kan vente oss av byråkratiet. Kjøre- atferden i Tunisia er helt grei, størst bil har forkjørsrett. I det hele så er det morsomt å kunne være litt ”agresiv” og bruke hornet i trafikken. Det er ikke så mye mer å si om Tunisia denne gangen selv om også dette landet kan by litt Sahara. Men vårt mål ligger 100 mil unna.

Vi var alle forbredt på en treg grensepassering inn til Libya. Her møter vi vår lokale guide som ordner papirene. Vi er nå blitt til åtte biler som venter tålmodige. Barn og voksne benytter anledningen til fotball og sjekk av biler og utstyr. For å gjøre historien kort så tok det oss åtte timer å komme ut av Tunisia og inn i Libya. Det tar ikke så lang tid vanligvis, men det var noe feil i papirene. Det er ikke rart det tar lang tid heller, 8 skjemaer på arabisk må fylles ut og nye skilter til bilene må fremskaffes. For vår del var dette bare en erfaring om hvordan det kan være her nede. På den annen side er det lenge siden jeg har slappet av så godt.

Så er vi kommet oss til Libya da, og seint har det blitt. Men med lokale innfødte som fører an finner vi oss en grei plass ute i ødemarken vekk fra vei og støy. Hotell eller annen overnatting er det ikke så mye av her. Etter vår første natt i Libya og telt er målet Ghademes 50 mil sørover. Landskapet er flatt og eneste høydepunk er Nalut som ligger halvveis av strekningen vi skal kjøre. Nalut er et spennende sted med en imponerende historie. Lunsj og en omvisning er det tid til før vi reiser videre. Ti mil før Ghademes blåser det opp og mørket har lagt seg. I dette fjell-landskapet får vi mer følelsen av å kjøre på norske fjellveier med snøfonner i veien og dårlig sikt. På radio (CB) får vi beskjed om å senke farten og korte inn på avstanden mellom bilene så vi ikke blir borte for hverandre. Heldigvis ble det ikke verre så vi kom oss til Ghadames selv om hastigheten nå bare var 50 km/t. Her finnes det campingplass og visse fasiliteter, og vårt taktelt fikk testet seg i vinden den natten.

I løpet av morgenkvisten har vår guide ordnet formaliteter igjen. Man slipper ikke ut i Sahara uten tillatelse. Uten stempel i passet får du ikke fylt drivstoff. Og nå har vår lokala guide også ankommet. Han og generasjonene før ham er født og oppvokst i Sahara med kameldrift og kjenner Sahara som sin egen bukselomme. De bruker verken kart, kompass eller GPS. Så nå har levebrødet blitt å føre turister gjennom Sahara. Ikke så stor forskjell heller mener han.

Så langt har vi bare positive inntrykk av folket i Libya. De hilser og smiler til oss både på gata og veien. Barna får god oppmerksomhet, spesielt Erlend med sitt lyse hår. Vi er blitt fortalt at barna blir veldig godt tatt vare på.
En omvisning i Ghadames som også har en imponerende historie tar vi oss tid til. Tankene og jerrykannene fylles opp. Hver bil har med seg nærmere 200 liter drivstoff. Siste mulighet for å handle på en stund. Frukt og drikke kjøpes inn. Nå er det 90 mil ørken og sand til neste gang vi kan fylle opp igjen. Dusj og annen luksus må også vente en ukes tid nå. Temperaturen har steget til noen og tretti grader. Det har blitt litt utpå dagen allerede så vi rekker bare 15 mil denne dagen. Her er det ikke vanskelig å finne seg et sted å slå leir. Det er varmt og himmelen er fortsatt blå. Det er deilig å sitte under markisa med kald drikke denne første dagen i Sahara. Det har tatt oss en uke å komme hit. Ungene leker og utforsker området. Holder man seg unna de buskene som finnes er det liten sjanse å treffe på giftige kryp. På denne strekningen mistet en av bilene bremsene. Dette skyldtes at kaliperen datt av. Årsaken var dårlig arbeid fra et verksted tidligere som ikke har skrudde denne fast og brukt locktight. Mens de ble igjen sammen med en kjentmann og reparerte, reiste vi andre i forveien noen mil for å slå leir. Tiden gikk og de kom ikke til leiren. Det ble mørkt og de hadde dagens middag i sine biler. Lokal guide reiste ut og hentet de. Det viste seg at de ikke fant oss. Ganske imponerende hvor lett det var for guiden vår å finne dem, og hvor vanskelig det kan være å orientere seg i dette landskapet.

Frokosten inntas og vi setter av gårde med de store sanddynene som dagens mål. Dette er noe alle ser frem til. Det er tross alt dette vi har reist hit for. Vi treffer sanddynene og det tar ikke lang tid før de første får problemer med å ta seg frem med bilene sine. Da er det ut med luft i hjula. En kilo foran og halvannen bak. Det blir som dag og natt. Nå er det bare å kjøre akkurat som du vil. Det er den fineste sand overalt og ikke et eneste spor annet enn de vi selv lager. Det går opp og ned hele tiden. Ofte må vi stoppe for å speide etter alternativer for å forsere hindringene. Nedover blir det stort sett bratte bakker. Det er så bratt at bagasjen som ikke er surret fast får du i bakhodet. Inni mellom er det noen som setter seg fast. Ikke alle er like erfarne med off road kjøring. Spørsmålene om høy eller lavgir begynner å komme. Personlig brukte jeg alltid lavgir i lange og bratte motbakker. Du får mer moment på motoren her. Det er kjedelig hvis motoren stopper for deg midt i bakken. Ofte ble det også lengre strekk hvor du måtte holde bilen i gang, for hvis du stopper er det ikke mange som kan hjelpe deg i gang igjen. Her er radio kommunikasjon fint for å gi meldinger.
Etter en slik flott kjøredag kunne vi slå leir i dette flotte landskapet. Det er nesten umulig å beskrive dette, det må oppleves. Om kvelden var det ikke vanskelig å finne noe å prate om. Selv barna og mødre hadde hatt det bedre denne første dagen enn vanlig. Det ble mer stopp enn vanlig og muligheter for å bestige toppene rundt oss. Dagstemperaturen har nå kommet opp i førti grader på det meste.

Neste morgen får vi besøk av en flokk kameler. Vår guide som tidligere har vært kamelfører samler de for oss så vi kan beskue dem litt nærmere. Om de var ville eller tilhørte noen fikk jeg ikke helt klart svar på. Men det sies at det ikke finnes ville kameler i Sahara
Denne dagen fortsatte i samme stil, men vanskelighetsgraden har steget noe. På ettermiddagen tok det oss 2 timer å få en av bilene på rett spor igjen. Det er viktig å være årvåken å se hvor man kjører. Det er fort gjort å kjøre ut i en dal med løs sand hvor det bare er motbakker alle veier. Omtrent som å kjøre ned i en suppetallerken.
Dagstemperaturene har nå holdt seg på rundt 40 grader. Dette har gitt problemer for et par av 90’ene som benytter elektriske kjølevifter. Selv om det er av største modeller fra Kenlowe er det ikke godt nok. Hastigheten er lav og det går tungt i sanda. Vår guide er lokalkjent og har ført oss litt frem og tilbake i sanda. Vi har med andre ord ikke fulgt noen ”rute” gjennom Sahara. Vann var det også greit å finne for de som er kjent. Et stort forsteinet tre var vi innom. Det så ikke ut som det er så mange som har vært her da det så veldig uberørt ut
Når vi nærmet oss Ubari Lake delte vi oss slik at de med elektriske vifter ble igjen mens vi andre reiste til Ubari Lake. Veien opp hit er bratt, har løsere sand og vil gi hardere belastning på motoren og drivverk. Dessuten var det lite diesel igjen for noen. Vi erfarte at 300TDI brukte minst drivstoff.

Vi har hittil hatt to mindre sandstormer på turen og det ser ikke bra ut for denne dagen heller. Men det er ikke mer enn 3 mil til Ubari Lake så vi reiser med muligheten for å reise tilbake til landsbyen hvis det blir for ubehagelig. Det er fortsatt nærmere 40 grader og jo nærmere målet vi kommer blir været bedre. Guiden kjører egne spor og unngår de fleste av andre turister. Ubari Lake er et sted med noe turisme så vi er ikke helt alene her. Vel fremme er det knall blå himmel og Ubari Lake er som en oase vi bare har lest om. Det er et utrolig flott syn. De som ønsker tar seg et bad i dette meget salte vannet. Det svir i sprukken hud og i sår på kroppen. Når vannet er tørket er huden helt hvit. Vi tok heldigvis med oss en vannpose som gir oss dusjmuligheter.
Siden været er blitt fint overnater vi i området. Utpå natten blåser det opp og vi er midt i en sandstorm igjen. De sandstormene vi har opplevd er nok ikke av de kraftigste, men det er likevel ubehagelig. Vi erfarte at det er greit i takteltet da det var ganske sandfritt i denne høyden. Vi dropper frokosten og kjører til landsbyen og møter de andre. Nå er liksom litt av turen over for min del, det blir ikke mer kjøring i Sahara. Nå er det over 100 mil på veger mot Tripoli og Leptis Magna. I etterkant ville jeg nok valgt å kjøre tilbake i Sahara eller til Akakus. Leptis Magna er uten tvil verd et besøk, men vi hadde for liten tid til å se dette skikkelig i alle tilfeller. Dette kunne man kanskje gjort i en annen anledning med å fly ned.
Det er ikke så mye å si om veien hjem. Det ble bare mil etter mil.

NOEN FAKTA

Mål for turen
Jeg tror det er viktig å sette seg et mål for turen. Hvilken vanskelighetsgrad ønskes? Mye off road i Sahara? Se mest mulig av Libya? Nyte atmosfæren?

Er det vanskelig å få til ?
Jeg mener at dette er ganske greit om du liker å kjøre bil og har en i god stand. Erfaring med terrengkjøring og at noen i gruppa har mekaniske kunnskape hører også med. Alt av byråkrati og guide kan du kjøpe av arrangører fra Libya. Du må uansett ha guide for å reise rundt i Libya. Utfordringen er å finne noen som gir deg det du ønsker. Det er nok en fordel med fransk-kunnskaper med tanke på å komme seg inn i Tunisia.

Priser og kostnader
Å ferdes i Libya koster ikke mye. Diesel kostet for eksempel 75 øre. Jeg har mistet oversikten over hva turen kostet oss, men antar at det er rundt 25.000,- for bilen med 3 personer. Det er muligens noe mer med tanke på vaksinering og diverse utstyr til bil som kan gjenbrukes.
De største kostnadene er ferge til Tunisia, kjøring til fergeleie og guide i Libya samt kostnader ved å komme seg inn.

Klima
Sommeren er utelukket hvis du ikke er ute etter noe ekstremt. Høsten sies å være den beste tiden med fine temperaturer og mye dagslys. Vinteren har kortere dager og kalde netter. Våren er ustabil med varierende temperaturer og sandstormer.

Kjørelengder
Kiel – Marseille 150 mil (Noe kortere til Genoa som er et alternativ)
Tunisia – Grense i Libya 60 mil
I Libya må du regne med å kjøre 300 mil på en tilsvarende tur.
Vi kjørte 280 mil i Libya hvor 90 av dem var off road. Det er mulig å kjøre mer off piste, men da tar det lenger tid. Det er jo Sahara og Akakus som er målene for de fleste på slike turer.

Drivstoff, vann og mat
Diesel er ikke like vanlig som bensin, og det hender de er tomme på stasjonene. Derfor bør du ha opp i mot 200 liter med deg. Vann var overraskende greit å få tak. Vann på flasker får du kjøpt alle steder det er beboelse. Ellers var det ikke dårlig kvalitet på det de pumpet opp av bakken. Jeg ville nok ikke drukket det direkte, men med rensesystem så slipper du å ta med deg alt for mye vann. 10 – 20 liter pr person er et utgangspunkt. Mat kan du enten ta med deg fra Europa eller kjøpe her nede. Landsbyene har brød, frukt og grønt, pasta, noe kjøtt. Det er fullt mulig å overleve på det de har her nede, men det er nok greit å supplere med noe medbrakt.

Noen flere bilder:

 

 

 

Parkert ved Ubari lake

 

   

 

http://www.youtube.com/watch?v=zV-GvJFQBBQ

Libya er et spennende land som ligger i nord-Afrika rett syd for Italia.
Sanden ga muligheter for tegninger. Denne er tegnet av Eskil og Erlend

Det var mange som hadde handlet i Frankrike og var på veg hjem til Tunisia

Typisk oppsett av dagens camp

Sahara ørkenen er et vakkert sted. Selv om det er varmt så er vinden med på å gjøre det behagelig.

Ubari Lake, et flott syn midt inne i all sanden. Vannet er veldig salt og det svir i sårene hvis du har det.

Ingen kommentar!

Kveldene kunne by på vakre solnedganger. Også om morgenen, men da var det ikke mange barn som var våkne.

Leptis Magna er den UNESCO-listede romerske ruinbyen. Søk på Internett så finner du masse informasjon!

Reperasjon av bremser. Resten av turen ble det bare bremser på 3 hjul.

Endeløse sanddyner så langt øyet kan se!

 

 

Advertisements

Leave a Reply

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s