2000 – Island

 

 

 

  

ISLAND2000


 


Sommeren 2000 giftet vi oss, og ønsket om en reise til Island ble kombinert med en bryllupsreise. 

En ting var sikkert, og det var at Land-Roveren skulle være med. Leie av 4-hjuls drevne biler kostet dessuten en liten formue. En pickup Nissan med et lite campingbygg bakpå kostet nærmer 3.000,- NOK i døgnet. En reise med Smyril Line (bilferge) fortonet som et mareritt for meg. Det tar til sammen 8 døgn i reisetid t/r Bergen inkludert noen døgn på Færøyene. Prisen for to voksne, 2 barn og en Land-Rover ville komme på 18.000,- NOK. I tillegg kommer nok diverse utgifter på båten og Færøyene. Selvfølgelig er det mulig å korte ned på reisetiden ved å ta returen om Danmark. Jeg sjekket tips om å sende bilen i container og ta fly selv. Dette ble mye gunstigere enn forventet. Samskip som holder til i Moss har ukentlige sendinger til Island. T/r i container kom på 10.000,-. T/r med fly via København kostet 10.000,-. Ingen tvil om at dette ble et gunstig valg for oss. Bilen ble levert i Moss 1 uke før flyavgang. Ingenting å si om reisen. 1 time til København og 3 timer til Reykjavik.
Siden vi kom om ettermiddagen kunne ikke bilen hentes ut før neste morgen. Vi hadde ordnet med privat innkvartering via kjente av kjente som var litt ute i slekta til Hilde. Siden det var flybuss-streik ble det vanskelig å komme fra flyplassen og inn til byen. Taxi sjåførene hadde skrudd opp prisen betraktelig. Rundt 1.500,- nok for en halvtimes tur! Men heldigvis kunne verten vår hente oss.

Så var det bare å reise innom Samskip og tollen og alt var klart for avreise. Husk bare på å ta med deg vognkortet og forsikringsbevis i håndbagasjen. Du får nemlig ikke tilgang på bilen uten videre før du er ferdig i tollen. Etter en liten handletur i butikken og oppfylling av diesel, som for øvrig er billig, gikk turen mot Alltinget, Gullfoss og Geysir. Vi har jo lest om dette i boka, men det er likevel imponerende å stå der og se det i virkeligheten. Geysir er utrolig imponerende. Vannet går rett slett rett til himmels ganske ofte. Ikke lenge å vente hvis en vil ta bilde. Kan være lurt å tenke på besøkstiden da området  kryr av pakketurister. Gullfoss er en

imponerende foss. Jeg skal ikke fortelle om alt det flotte som er å se på Island.
Det finnes det muligheter for andre steder.

Derimot tenkte jeg å si litt om mulighetene for kjøring på Island. Som kjent har ikke Island den samme vegstandarden som i Norge. Og med tanke på at halve befolkningen bor i Reykjavik og en stor andel av de resterende i Akureyri, er det først og fremst disse stedene som har gode veger.
Selv om Island virker lite på kartet, blir det fort øde hvis du kommer deg litt bort fra hovedveiene. Selv hovedveiene kan være i dårlig forfatning. Det er ingen problemer med å kjøre de med personbil, men det er humpete grusveier. Ellers har man fjellveier som tidligere har vært spor som nå har fått betydelig bedre standard. Elvekryssingene på disse veien er ikke verre enn at man greier det med en litt høy varebil. Disse veiene finner en først og fremst i fjellområdene på Island. Landskapet er spessielt med ørken av forskjellig utseende avhengig av hvor du er. Tydelig spor etter vulkaner sees her. Den største utfordringen kjørermessig finner en ved å kjøpe lokalt kart og kjøre de veiene som på kartet ikke har noe vegnummer. Disse veiene er ofte bare åpne i en kort periode i løpet av sommeren. Det er fordi de ofte går høyt opp i fjellet hvor en er avhengig av snøsmeltingen. Andre steder kan elvene være for store på grunn av snøsmeltingen. Vi var heldige og fikk prøvd oss på mange av disse veiene.
Kjøreteknisk er det ikke vanskelig å ta seg frem. Eneste utfordring ligger i elvekryssingene. Andre ting som en heller bør tenke på er hva du gjør ved

et  eventuelt havari. Er man flere biler i følge løser det seg nok greit. En av disse veiene vi prøvde oss på var 12 mil lang. Vi så kun 2 biler på denne strekningen. Og de var lokale folk som lekte seg i helgene. Midt i uka kan det ta lengre tid før noen finner på å kjøre en slik veg. Været kan også være en ekstra utfordring. Blant annet opplevde vi tåke som gjorde at vi valgte å snu for å komme ned i dalen igjen hvor det var noe mer trafikk. Ellers kan det være noe utfordrende å navigere i enkelte landskap da kart og veier i ikke stemte over ens bestandig. Det var aldri noen tvil om at opplevelsene ble mye sterkere ved å velge disse fjellveiene. Man følte seg nesten alene, og kveldslyset gjorde naturen enda mer spennende. Om det ikke var så vanskelig å ta seg fram (vanligvis), ble lavgirene flittig brukt fordi det ble ukomfortabelt med høyere hastighet. Enkelte av vegene var meeeget bratte, men underlaget var fast og bød ikke på noen problemer for oss. I en bakke så jeg at en 4wd bil med standard smale hjul ikke hadde kommet opp. Skal du til Island anbefaler jeg på det sterkeste å velge noen av disse minst brukte vegene.


 

 
Island består av mye sand og grus. Og det kunne bli mye støv i og etter bilen. Når vinden herjet som verst, kunne en oppleve sandstormer akkurat som en gjør i Saharas ørkner.
Guttene var utrolig fornøyde med å kjøre rundt på øya. Og spesielt det å bo i telt .
Selv om veiene hadde dårlig standard, var det ikke vanskelig å ta seg frem.
Mye flott natur.
 
Gullfoss, en av de mest kjente vannfallene på Island.
I høylandet kunne snøen by på problemer når en kom litt opp i fjellet. Her er vi på veg til allmannalaugar via en “veg” . På grunn av alt for høy vannføring måtte vi til slutt snu, noe som også Islendinger med store hjul også gjorde.

Helt i sydenden av vatnajøkull er det mulig å få se “kalving” på nært hold.
 

 

Advertisements

Leave a Reply

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s