2018 – Albanske alper

Med mange fridager i mai ønsket vi og reise på tur. Kortversjonen ble fly til Tirana og leide en 4×4 bil der. Tiden gikk fort og vi var dårlig forberedt. Burde hatt skaffet oss litt mer campingutstyr etc. Hadde håpet og finne en Land Rover, men det gikk ikke så greit. Det ble en Pajero Pinini med bensin. En helt grei bil til formålet. Det viste seg at utleier var en meget erfaren mann innen off road og er bl.a. med og arrangerer rally i Albania og noen større i utlandet. Jeg kunne fått mange forslag og roadtrip informasjon til mange muligheter i området. Men konemor syntes nok at det holdt med de dagene vi gjennomførte på dårlige veier.

 

Tirana 2018

Fra et torg i Tirana 2018

 

Fly til Tirana er helt greit, og vi tilbrakte ei natt her på et middels rimelig hotell 30 Eur. Enkelt, reint hyggelig og god mat. Vi trenger ikke noe mer. Så oss litt om i byen og handlet det vi trengte.

Utleier møtte oss utenfor hotellet med bilen. Det hadde blitt passe varmt og vi var litt spente på bykjøringen. Vi hadde jo sett hvor kaotisk dette er. Det er mange som ikke kan trafikkreglene. Det ble faktisk litt morsomt. Særlig store rundkjøringer. 3 felt blir til 6 og de innerste skal ut ytterst og motsatt. Noen stopper i rundkjøringa for å vike for de inn og noen motsatt. I tillegg kan det stå et par politifolk med fløyte og flagg som ingen skjønner noe av. Forbikjøringer gjøres både på innsiden og utsiden.  For oss siviliserte virket som det var førstemann til mølla prinsippet. Plutselig kunne de bar stoppe og parkere midt i gata både dobbelt og trippelt, selv om det er ledig noen meter lengre fremme. Noe mer kaotisk kan det nesten ikke bli sett fra våre øyne.

Vel ut av byen kom vi med retning nordover langs kysten. Lurer på hva de gjør i alle møbelbutikkene som er å finne langs veien…

Leiebilen ble en Mitsubishi Pinini.

Været var godt og en liten avstikker til kysten for å bade var fristende. Fant en avstikker til en nasjonalpark. Litt tidlig på sesongen så det ble veldig god plass på stranden.

Det var varmt og godt ved kysten. Vannet holdt så vidt over 20 grader.

Siden vi ikke hadde noe telt måtte vi komme oss videre og finne noe…
Litt vest for Shkoder langs sørsiden av Shkodersjøen på grensen til Montenegro fant vi et lite koselig gjestehus. Fortsatt rimelig og god mat. Vi opplever en utrolig gjestfrihet fra alle vi møter på vår veg. Ikke akkurat alle snakker engelsk, men det går på et vis. Det er ikke lett å lære albansk, men greit å hilse og takke på albansk. Det setter de pris på.
Her fikk vi også se en slange som pilte over vegen. Det hadde vi ikke tenkt på og ved en nærmere sjekk så viser det seg at de har noen giftige arter. Greit å være klar over når vi skal gå innover i terrenget.

Shkoder sjøen

Shkoder sjøen

 

Neste dag starter turens høydepunkt, for meg. Vi skal til Theth som er et av hovedattraksjonene i Albania. For oss nordmenn er det kanskje ikke helt overveldende … Men vi skal dit på veger som ikke er egnet for personbiler.
Vi velger å ta veien fra Prekal som er ganske røff. Ikke noe vanskelig å ta seg frem med 4wd, men det humper skikkelig og farten er ikke høy. Vi brukte 6 timer på 5 mil med spisepause. Veien var bratt og smal og greit om man ikke møter for mange. Det gjorde vi ikke heller bortsett fra en fullastet lastebil på veg nedover. Vi fant en møteplass og alt gikk bra. Vi kom til og med over både restaurant og camping på veien opp. De var for øvrig stengt nå.
Det er mange flotte steder og se. Vi stusser litt på hvorfor det er noen store hus plassert helt ut i ødemarka her. De kunne jo ha bygd mindre og enklere. Men har forstått at noe henger igjen fra tidligere som militæret bygde ut. Vi ble fortalt at forsvaret var veldig stort og at de brukte tid på å bygge ut dette veinettet.

Stille og rolig i denne delen av landet.

Bilen trives, men vi tar det med ro for ikke å punktere.

Lurer på om denne lille restuaranten er åpen ellers i året …

Pent plassert gård langt fra sivilisasjonen. Vi kunne ikke se folk her og de hadde en rimelig tøff og lang veg til nærmeste butikk. Antar også at det er snø her på vinteren.

En liten elvekryssing. Denne var nok vanskelig å krysse for noen uker siden under den verste snøsmeltingen

Theth er en liten plass hvor turistene gjør sitt inntog på sommeren, men fra andre siden enn den vi kjører til nå. . Her var det noen gjestehus med muligheter for overnatting. Fant et lite koselig sted oppe i lia. Ingen skilt så man må jo bare spørre. Her var det faktisk en som snakket engelsk og vi fikk oss et fint rom med nydelig utsikt utover dalen. De hadde også servering. Så når vi satte oss ned for bestilling fantes det ingen meny, men de hadde dagens. Det var jo greit nok. Med det tar et par timer før den er klar…. Da var det bare å gå en tur i dalen og komme tilbake.
Ordtaket «den som venter på noe godt venter ikke forgjeves» passet godt til det måltidet dette skulle vise seg å bli. Vi visste ikke at det skulle bli 5 retter og var egentlig ganske fornøyd etter første rett. Alt er hjemmelaget og fra bunnen av «grandma»
På «hovedvegen» ned ble det litt mer trafikk. Det var en og annen personbil her, men de slo godt opp i understellet. Lurer på hva bileier tenker om det…

På veg inn i dalen fra sør

Ikke helt ulikt områder i Norge.

Theth dalen

Theth 2018

Theth

 

Kirke i Theth

På veg ut av Theth den andre veien la tåka seg tykt og den berømte utsikten uteble.

 

KOMANI LAKE

Komani Lake er en kunstig fjord etter oppdemming av dalen. Dette med tanke på strømproduksjon.  Denne har blitt en turistattraksjon hvor man kan ta båtturer. Vi valgte å ta med bilen til andre enden og kjøre videre derfra. Sjøen kan minne om en norsk fjord. Ikke så veldig spennende for oss….

Selve stedet Komani er et bitte lite samfunn hvor kraftverket er hjørnesteinsbedriften. Som regel er det greit å finne både mat og overnatting i Albania. Men her så det litt tynt ut. Men det er alltid noen som kjenner noen… Så vi ble tatt med til en liten restuarant som kjente de som drev et “hotel” De snakket kun albansk så damen ordnet avtale. Etter et godt måltid dro vi til stedet som viste seg å se helt greit ut. Det hadde nok gått litt ut på dato og minnet mer om et sanatorium. Det føltes også slik …. På alle steder vi har overnattet har det vært reint og fint. Ingen unntak her.

Hotellet hadde en lang historie og det har foregått arkioligiske utgravinger her. Søk på nettet for nærmere informasjon.

Landskapet er pent

Kai-anlegget var lite og trangt. Litt kaos, men vi fikk rygget oss inn på båten etter beste evne.

Enkle forhold, men det fungerer.

Komani Lake

Ikke noen stor opplevelse for oss nordmenn som er vant med norske fjell og fjorder. Det vi la merke til var all søpla som fløyt nedover på vannet. Særlig plastflasker.

Etter noen timer var båtreisen plutselig over. Litt usikker på hva det heter her, men tror det er Fierze. I alle fall langt øst på sjøen.

Det var noen digre kraftverk i denne delen av landet.

 

Veien SH22

Nå er vi ganske nærme Kosovo, men vi har ikke tid denne gangen. Vi skal sør og vestover…. Veien fra fergeleie og videre ble en ganske flott tur. Selv om veien var asfaltert så ble den ganske morsom med alle sine svinger og bratte bakker. For ikke å snakke om utsikten.

Flott utsikt

Der en ikke skulle tro noen kunne bo…

Veien snirklet seg i landskapet mil etter mil

På oversiden av kraftverket

Lurer på hvor lang tid det tar før dem fikser dette raset. Andre steder hadde raset skjedd på selve veien utover, da gravde man seg bare litt mer innover ….

Kystveien SH8

Etter å ha kommet ut på motorveien fra Kosovo ble det en lang transportetappe gjennom Tirana og videre sørover. Vi endte i Vlore hvor vi fant et lite hotell helt ved kysten. Skulle vise seg at vi var de eneste gjestene. Det blåste kraftig og det var mørkt. Det ble litt som i en skrekkfilm. Men servicen var helt upåklagelig. God mat fikk vi i byen. Når vi var i Vlore for noen år siden så det ikke ut her. men her har de virkelig ryddet og gjort byen pen.

Gjipe Beach hadde vi lest litt om. Veien ned skulle være av typen kun med 4wd og ikke ha høydeskrekk. Stedet skulle også være en “glemt” perle.  Veien var ikke verre enn annen vi har opplevd og stedet var kjempeflott. Lite folk på denne tiden av året. Det skal sies at det ikke er noe morsomt å møte noen på veien da en av partene må rygge. Så fruen gikk i forveien for å eventuelt stoppe biler som måtte komme i mot.

Gjipe Beach

Ikke mange folk på Gjipe Beach. Her hadde det vært fint å campe noen dager.

Turist på Gjipe Beach

I nærheten av Himare

 

Saranda og 17 mai

Turens endepunkt er Sarande hvor også broder Fred er i sin leilighet med venner. Her er vi på taket og ser på utsikten.

Det er vel denne bilen vi skulle hatt på turen ….

Det har blitt 17 mai og frokosten inntas i fellesskap

Resten av 17 mai tilbringes på stranda. Med flagget trygt planten har vi i alle fall markert oss. 

Advertisements